Bilglede i sin reneste form
Kun 137 GTV 916 registert i Norge ved inngangen til 2010
Alfa GTV er en upraktisk bil til alt annet enn rask, sikker og komfortabel kjøring over lengre distanser for en til to personer. Det ligger allerede i navnet Gran Turismo Veloce. De fleste som har en GTV (enslige unntatt) bør ha en praktisk bil i tillegg. Selv kjører jeg en Volvo XC60. Det er lett å forstå at GTV-en aldri har vært noen bestselger i Norge (Et understatement: kun tre biler solgt av offisiell importør gjennom 10 år). Godt er det. For som entusiastbil er den uovertruffen. Da er det et ekstra pluss at det ikke er så mange av dem.
Det er mange som drømmer om italienske biler og om Alfa GTV. Når de likevel ikke realiserer drømmene sine har det ofte å gjøre med italienske bilers omdømme generelt i Norge. Når det gjelder GTV-en spesielt er mange med rette skeptiske til praktiske sider ved bilen og at den er dyr å reparere på de få merkeverkstedene som finnes for Alfa Romeo.
Mange holder seg også borte fra italienske biler som følge av rykte om rust. For 20 år siden var Fiat og Alfa rustbomber. Det stemmer ikke i dag. Tyske prestsjemerker har større problemer med rust enn produkter fra Fiat og Alfa Romeo.
Dersom du kan svare entydig ja på de 12 spørsmålene nedenfor, er jeg temmelig sikker på at GTV-en er en entusiastbil for deg. Har du vanskelig for å svare entydig ja på spørsmålene, bør du se deg om etter en annen (entusiast-) bil.
- Jeg føler at Alfa GTV passer meg som ”hånd i hanske”
- Jeg har lyst til å kjøre Alfa GTV hele tiden
- Jeg føler meg lykkelig når jeg kjører Alfa GTV
- Jeg lærer utrolig fort når jeg leser noe om Alfa GTV
- Jeg leser og studerer mye om Alfa GTV
- Jeg kan nesten ikke vente på å lære meg mer om Alfa GTV
- Jeg blir fullstendig revet med når jeg driver med Alfa GTV
- Jeg får masse energi av å drive med Alfa GTV
- Tiden bare flyr når jeg driver med Alfa GTV
- Jeg identifiserer meg sterkt med Alfa Romeo som bilmerke
- Jeg blir engasjert av Alfa Romeos visjon ”Cuore Sportivo”
- Jeg snakker alltid pent om Alfa GTV til andre
De fleste forblir uberørte av en GTV og kan ikke tenke seg å prøve en slik bil en gang. Men viderekommende biletusiaster og bilelskere ser fort at GTV-en har noe humant ved seg som de fleste andre biler mangler. GTV-en er naturlig nok en fantastisk bil for de som har vært så heldige å oppdage "Hekta-på-GTV"- følelsen. Jeremy Clarkson mener at du ikke kan kalle deg en "Real Petrol Head" ("bilfantast") uten å ha kjørt eller eidd en GTV.
Du kjøper ikke GTV fordi det er en fireseter med plass til to barn i baksetet
Det er fullt mulig å komme med mange rasjonelle argumenter for kjøp av en GTV, f.eks at det er en fireseter.
GTV-er i Norge er av en eller annen merkelig grunn vanligvis godkjente som firesetere. Sannheten er at det (til nød) er plass til to småbarn i baksetet. Tilgangen er svært kronglete og interiøret ripes fort opp skal man stadig plassere barn i baksetet. Verken barn eller andre bør inn i baksetet på en GTV. Momoskinnet i baksetet er av førsteklasses kvalitet og bør fortrinnsvis nytes av beundrende blikk gjennom trekantvinduet på siden.
Andre rasjonelle argumenter som kan brukes er relativt lavt bensinforbruk, lav forsikringspremie, fravær av rust og pålitelige motorer som holder til over 300.000 km (dersom reg.reim skiftes hvert 3. år/60.000km og man er nøye med oljeskift med riktig olje).
Et vektig argument mot kjøp og ikke minst bruk av en GTV er at de er Co2-bomber. En GTV 3,2 liter med den attraktive V6-eren (den siste ordentlige Alfamotor) spyr ut 315 g/km.
Men reelle argumenter for eller mot kjøp av en GTV er dette ikke. Det er ingen grunn til å anskaffe GTV-en p g a lav forsikringspremie eller fordi den ikke ruster. De fleste andre biler er praktiske biler som har enda lavere forsikringspremie og som ikke ruster. Kjøp av en GTV må helt og holdet være emosjonell dersom du skal bli fornøyd med bilen.
Et tegn på at GTV-eiere (og mange andre Alfa-eiere) har et annet forhold til bil enn de fleste andre bileiere, er at de hilser på hverandre. Det er spesielt hyggelig i Norge siden det ikke er så mange som har Alfaer her. I Italia ville det vært ganske upraktisk å hilse på alle som kjører Alfa. I Frankrike selges det nå praktisk talt bare Alfaer med dieselmotor og ingen hilser på hverandre mer.
Dette kan kanskje endre seg i Norge også når RSF - Suzuki tar over importen av Alfa Romeo fra årskiftet. Men det de kommer til å selge er i grunn ikke Alfaer som gir den spesielle følelsen vi snakker om her. Mange flere privatimporterte GTV-er blir det neppe i Norge med det første. Det henger sammen med høy Eurokurs og den stadig økende importavgiften på Co2-bomber. En god grunn til å ta vare på de som allerede er ankommet landet vårt.
GTV-en er kun for personer som har oppdaget og setter pris på en spesiell energigivende og involverende form for lidenskapelig bilglede. I en GTV føler du deg ganske unik. Designet er unikt. Kjørefølelsen er unik. Motorlyden er unik. Motorene er unike – nærmest å betrakte som kunstverk. Etter en lengre tur med en GTV føler du deg mer uthvilt enn da du startet turen. Du er fylt av energigivende lidenskap. Ingen andre biler får den følelsen frem i deg.
Jeg kaller den "Hekta på GTV"-følelsen.
De med spesielt godt anlegg for "Hekta på GTV"- følelsen får følelsen bare etter noen få meter i en GTV. De som det tar litt lengre tid for, får den garantert på vei opp til Rjukan på den gamle veien. Det er ikke uten grunn at Rjukan går under navnet ”Alfa Romeo Valley”. Selvfølgelig kjører ordføreren på Rjukan Alfa GTV.
GTV-en designet av PininFarina er et av de store bildesignene de siste 20 årene. Et perfekt ”tredimensjonalt design” sier billedkunstnere om bilen. Ser du bilen rett ovenifra får du et spesielt godt perspektiv på kunsverket.
Noe av det flotteste jeg kan tenke meg, er å sette meg bak rattet, stille inn venstre sidespeil og titte bakover langs linjene som strekker seg oppover til de treffer taklinjen og buen over bakenden. Perfekt.
Betegnelsene "Babyferrari" og ”Folkeferrari” om GTV-en viser hen på at Ferrari neppe har kunnet lage en bedre sportscoupée i denne klassen. Alfa har gjort det til en brøkdel av prisen. Og med mer bilglede.
"Hekta på GTV"-følelsen er å kjøre en sportscoupée som er oppnåelig for nesten alle, men som likevl forblir unik og fylt med sjel, bilglede og lidenskap for de få. Den gir deg alltid lyst til å kjøre litt lenger for å nyte enda litt mer av motorlyden, styrefølelsen og det uimotståelige designet.
Jeg oppdaget "Hekta på GTV"-følelsen i 1998. Jeg kjøpte bilen - en grønn metalic med oppgradert Momo skinninteriør - en nydelig augustdag i Bærum og kjørte innover mot Oslo. Jeg trengte bare noen få svinger, tempo 100, utsynet gjennom den lave frontruten, linjene i sidespeilene og lyden fra Twin Spark motoren, for å oppdage følelsen. Siden den gang har jeg vært "Hekta på GTV" som Autofil beskrev meg i en reportasje.
God Jul og Godt Nytt År til alle GTV-entusiaster!
Egil Sandvik
"Hekta på GTV"
NB: Alfa Spider er opplevelses- og kjøremessig en helt annen bil enn GTV selv om de har en rekke felles komponenter. Det er omtrent dobbelt så mange Spidere som GTV-er i henhold til Opplysningsrådet. Feilklassifisering mellom GTV og Spider forekommer slik at tallene ikke er helt nøyaktige. De fleste GTV-er er Twin Spark. Rundt 30 er TB-er og under 10 er 3.0. Det er kun en 3,2 liter. Den er eiet av undertegnede.







